SØRKEDALEN RUNDT
Årnes - Lønnås - Sørkedalen skole - Grøttum -
Wyllerløypa - Bogstad
Sykkel 17-18 km
200 meter høydeforskjell
Vi sykler hjemmefra eller tar
tohjulingen på bilen til parkeringsplassen
ved Årnes og fortsetter langs jordekanten med Tangen gård på
moreneryggen sør for oss. Veien stiger opp gjennom Tangenmarka forbi
Stormyra som ble grøftet ut for mange tiår siden.
Stubberudbekken fra
Blekkevann er eiendomsdele mellom Oslo
kommune og Løvenskiold. Mellom myra og bekken lå plassen Storbråtan
som ble flyttet ned i dalen litt nord for Årnes for rundt hundre år siden.
Fra øverst i Vepsebakken
er det skiltet trillesti over til enden av en
gressvokst skogsbilvei som vi tar nedover forbi Lønnås og Vennerhagan.
På Lønnås bodde «Lønnåsskredder'n», et av ofrene i koleraepidemien i
1853, slik omtalt i boka Sørkedalshistorier:
Han Gulbrand låg inne i kammerset på Lønnås og drogs med sjuka
og tenkte og grubliserte på åssen iallverden'n skulja få slii, for hjelp
åtte'n itte. Og sist på vart'n itte god for å ligge still, opp måtte'n, og
så tok'n Ijaen og gikk ut på jordet. Men nå er jo denna koleraen slik,
den, at'n slår seg på magan så'n itte får et øyeblikks ro, og slik som'n
regjerte med'n Gulbrand, måtten ta på seg skjørt istelle for buksa.
Så tok'n tel å slå.
Men da'n hadde heldt på ei stønn, skjønte'n at'n hadde tii mer på
seg enn'n var kar om å greie. Det drog mot slutten med
Lønnåsskreddern.
Nå dras je med dauen je au, sa'n, og gjekk innatt i kammerset.
Og den natta døe'n au.
Vi kommer ned på
hovedveien ved Vennergårdene, passerer Lokalet
og bygningen der den første fastskolen i dalen holdt til. Ved samvirkelaget
og skolen svinger vi ned Zinoberveien, over Åmotbrua og Brennabrua og tar
Sakariasveien opp til Grøttumsbråten, der skikongen og OL-vinneren
Johan Grøttumsbråten vokste opp.
Grøttum - film og idrettshistorie
I veikrysset tar vi rett fram forbi
Grøttum og Smedstua som ligger på
det som var strandflaten for noen tusen år siden, da Sørkedalen var
Sørkedalsfjorden.
Hovedbygningen på
Grøttum er et av de få våningshusene i dalen som
ikke er rødmalt. Huset ble malt hvitt på 1970-tallet til innspillingen av
filmen Bør Børson jr.
Fra Grøttum arrangerte Idrettsklubben
Tjalve verdens første sivile
orienteringsløp høsten 1897. Samme løype, med poster på Finnerud,
Bjørnholt og Slaktern, ble løpt 2. august 1997. Etter løpet fortsatte en
stafett til åpningen av verdensmesterskapet i orientering i Grimstad.
På tampen av krigen, i
begynnelsen av mars 1945, ble radiostasjonen
Crossbill som sendte for Milorgs sentralledelse, tatt i Kløyvhytta. Hytta
ligger nokså midt mellom Grøttum og Slaktern, nord for den blåmerka stien.
Erik Slagtern var vaktmann for radiooperatørene. Han ble skutt og fraktet
ned til Grøttum og derfra til byen, der han døde, trolig dagen etter,
2. eller 3. mars.
Sommeren 1981 tok skypumpa Julia godt for seg
i Grøttumslia. Over et
område på 200 x 1000 meter ble all skog lagt over ende, rundt 4-5000
kubikkmeter. Heldigvis kom ingen mennesker til skade.
Skypumper eller tromber er
hvirvelvinder med begrenset bredde. På
1930-tallet gikk det to kraftige skypumper over Nordmarka, den ene fra
Ørfiske til Spålen, den andre fra Movann mellom Maridalen og Nittedal til
Brennåsen ved Søndre Heggelivann.
Like før veienden i
Grøttumslia tar vi en rast ved det fine utsiktspunktet.
Langs dalføret etter Langlia ser vi Lortholkollen sør for Spålen.
Ved veienden kommer en
blåmerka sti nedenfra Ringerikstjern. Vi drar
syklene etter stien opp noen tunge bakker og kommer fram til Wyllerløypa.
På den andre siden av
alpinanlegget møter vi skogsbilveien fra Tryvann.
Vi bremser oss nedover forbi Rødkleiva, slalåmbakken fra olympiaden i
1952, og kommer til Strømsbråten.
Like ovenfor
Strømsbråten går en større sti opp til Strømsdammen. Før
fortsatte stien til Skogen stasjon på Holmenkollbanen. Stien ble utbedret av
Sørkedalen vel rundt 1920 og kalt «Skogenveien», som noen år var
sørkedølenes raskeste adkomst til byen.
Wyllerløypa er oppkalt etter Andreas
Wyller, landets mest lovende alpinist
før krigen. Han falt som jagerflyger over Nordsjøen vinteren 1944. En
minnetavle ble avduket under olympiaden i 1994.
Strømsdammen hører også
til Sørkedalsvassdraget. Den opprinnelige
steindemningen her ble oppført i Peder Ankers tid på Bogstad. Den gamle
demningen forfalt og ble erstattet av en betongdemning som sto ferdig våren
1997, slik at Strømsdammen igjen kunne tas i bruk som bade- og fiskevann.
Turveien som vi krysser
ved Strømsbråten, er en av de gamle sørkedalsveiene.
Veien er godt bevart over et lengre stykke. Steingjerdet langs veien skal være
lagt opp av svenske krigsfanger fra ufredstidene mellom Sverige og
Danmark-Norge tidlig på 1800-tallet.
Husmannsplasser
I området lå det tidligere mange husmannsplasser under
Bogstad og Voksen.
Noen av dem ligger her ennå og gir området en aura av gammel storhetstid
med storgårder og husmannsplasser, gjensidig avhengige av hverandre. Eldre
og nyere kart viser navn som Jordbråten, Myra, Mehlum, Langås, Øgården,
Holen, Murmesterstua, Skuggen, Himstad, Svarverud og Åsly.
Vi triller ned forbi
Markalåven og kikker på restene etter en kalkovn på
motsatt side av veien. Området rundt Jegersborgdammen kalles for Bogstad
skogpark. Ved Skuggen starter en merket skogsti med små skilt som opplyser
om ulike treslag, geologi og kulturminner. Oslo kommune fikk skogstien i gave
fra Det norske Skogselskap i forbindelse med selskapets 75års jubileum i 1973.
Ved Jegersborgdammen bodde
gartneren og jegeren på Bogstad. Jegerens
oppgave var å forsyne Bogstads store kjøkken med vilt, og dessuten stå til
tjeneste når herskapet skulle på jakt, ofte sammen med venner og bekjente
fra inn- og utland.
Jegerboligen på nordsiden
av dammen ble oppført av baron Herman Wedel
Jarlsberg rundt 1870. Han likte seg godt ved dammen og satt ofte på
verandaen, men mislikte å bli forstyrret og unnlot derfor å ha vinduer ut
mot verandaen.
Kai Grøttumsbraaten arbeidet i
kommunens skogvesen og bodde i
Jegerboligen i mange år. Han skrev da et av sine mange dikt om Sørkedalen
og marka:
Rundt svingen der ligger ei rødmalt stue
i en natur så fin, en må bare skue,
vi priser oss lykkelig vi har det så godt
tenk å få bo i et eventyrslott.
Vi fortsetter ned
Smiebakken der smia står like på nedsiden av
Sørkedalsveien, som vi krysser forsiktig over. Fossen i bekken fra
Jegersborgdammen ga kraft til kverna, som vi ser tuftene etter like på
nedsiden av brua. Ved siden av det store flotte stabburet står ishuset,
et lite hus uten vinduer.
Som en passende avslutning
kan vi se innom Café Grevinnen og titte
på godset og den flotte parken ned mot vannet, før vi setter nesa hjemover
eller tar oss tilbake til bilen.
[Til toppen]